Navngiving av Lipizzanere

Rasen Lipizzaner har en århundrelang navnetradisjon. De mest brukte navneregler stammer fra stutteriet i Lipizza, og blir den dag i dag benyttet i alle stutterier i det tidligere Yugoslavia, i Østerrike og Tsjekkia, og i de fleste andre land i Europa. Det er kun Ungarn og Romania som har sine egne tradisjoner.

Den tradisjonelle navnegiving er ikke vanskelig. Alle hingster får et dobbeltnavn. Først får den navnet til den av de åtte hingstelinjer den stammer fra (Maestoso, Neapolitano, Pluto, Conversano, Favory, Siglavy, Incitato eller Tulipan), og deretter navnet til moren.

For eksempel: Hvis faren heter Neapolitano Rubin, og moren Canissa, da skal føllet hete Neapolitano Canissa. Som oftest står det et stamboknummer foran navnet til hingstene, det romerske sifferet bak navnet stammer fra moren.

Hopper får enten morens navn + et romersk siffer, eller et annet navn som blir brukt i den hoppefamilien moren stammer fra. Tradisjonelt har alle hoppenavn a-ending.

Eksempel 1: Datter av Brenta I kan bli Brenta V. De romerske sifrene er for å skille dyrene fra hverandre. Hver oppdretter bruker sin egen nummerering.

Eksempel 2: Datter av Canissa kan være: Alea, Capra, Bellomaxa, Alda, Montedora, Capriola, Capria, Calma, Cattinara, Novella eller Amena. Dette er forskjellige navn fra hoppefamilien Deflorata (Fredriksborg 1767), som Canissa tilhører.

Som sagt har Ungarn og Romania en annen tradisjon. Her får hingster ikke dobbeltnavn, og de bruker ikke navnene på hoppefamiliene. Hingster får kun sitt stamnavn med et romersk siffer. Når en hingst blir født får den det samme navnet som faren, et stamboknummer foran, og et siffer bak navnet som sier hvilken sønn av sin far han er.

For eksempel: 506 Pluto XXVI-4 er den fjerde sønn av Pluto XXVI. Hingsten beholder sitt stamboknummer inntil den har vist seg verdig til å bli "stamfar" til sin egen linje. For 506 Pluto XXVI-4 var dette tilfelle, og den endret navn til Pluto XXX.

Hopper får et stamboknummer og viderefører også hingstens navn. Hoppelinjen finner du derfor ikke utfra navngivingen. Bare etter grundige undersøkelser i gamle stamtavler og arkiver kan man finne fram avstamningen til mors side. Det er ekstra vanskelig fordi det har kommet nye hoppelinjer.

Vi håper i NLF å kunne bruke den originale navngivingsmetode. Det vil si at hingster får dobbeltnavn og hopper et navn fra de hoppelinjer de tilhører (eller samme navn som moren). Ved helsøsken kan man skille dem ved å bruke arabiske siffer.

For eksempel:
1. sønn av Pluto Alda og Clarissa = Pluto Clarissa
2. sønn av Pluto Alda og Clarissa = Pluto Clarissa-I
3. sønn av Pluto Alda og Clarissa = Pluto Clarissa-II

Man kan bør ikke avvike fra navnetradisjonen for hingster. Et hingsteføll skal, hvis oppdretter/eier ikke vil bruke hoppens navn, ikke gis noe annet hoppenavn. Det er å fraråde å gi en hingst et navn med -a ending som man selv har funnet på. Hingsten skal uansett ha sin fars linjenavn.

For hester som kommer fra Ungarn og Romania, blir den tradisjonelle navngiving vanskelig, spesielt hvis moren ikke har et hoppenavn. Hvis det er mulig å finne fram til hvilken linje moren stammer fra, kan man bruke et av disse. Hvis letingen ikke har gitt resultater, kan en bruke et navn fra en annen linje i morens familie. Hvis dette er umulig, kan man selv velge et navn med a-ending som passer til denne edle hesterasen.

Hvis vi følger disse retningslinjene, forventer vi at det blir lik navnetradisjon for norskfødte og utenlandskfødte lipizzanere. De fleste stutterier følger denne navngivingsmetoden.